Vi ønsker alle at hagearbeidet vårt skal være like jordvennlig som plantene vi dyrker. Men noen ganger, i jakten på å være «miljøbevisst», kan gartnere (ja, selv de med sterk grønn bevissthet!) uforvarende falle for myter eller markedsføringsknep som fører til grønnvasking
Feil 1: Å tro på «økologiske» eller «naturlige» merkelapper uten spørsmål
Myten: Hvis et produkt er merket «økologisk», «naturlig» eller «miljøvennlig», må det være bra for hagen og planeten. Mange gartnere plukker opp plantevernmidler eller gjødsel med disse slagordene i troen på at de gjør et ansvarlig valg.
Virkeligheten: merkelapper kan være villedende. Begreper som «naturlig» og «miljøvennlig» er ikke strengt regulert og kan gi falsk trygghet. En undersøkelse fra forbrukerorganisasjonen Which? Gardening viste at gartnere ofte var forvirret av produkter merket «økologisk» eller «naturlig», og trodde de var det samme, og endte opp med å bli lurt av vage merkelapper. For eksempel kan et plantevernmiddel markedsføres som «100 % naturlige ingredienser» – men naturlig betyr ikke automatisk ufarlig (arsenikk er jo naturlig). Noen «økologiske» sprayer mot skadedyr, som visse olje- eller såpebaserte produkter, kan fortsatt skade nyttige insekter hvis de brukes feil. Garden Organic (en ledende veldedig organisasjon for økologisk hagebruk) har uttrykt bekymring for at «miljøvennlige» merkelapper får miljøbevisste gartnere til å bruke produkter som kanskje ikke er så bærekraftige som de ser ut.
Løsningen: Ikke stol på markedsføringsord. Les ingredienslisten og undersøk produktene. Når det er mulig, velg helt kjemikaliefrie løsninger: plukk skadedyr for hånd, oppmuntre rovdyr (mariehøner, fugler), eller bruk fysiske barrierer og feller. Hvis du trenger et middel, se etter sertifiseringsmerker (som OMRI for økologisk godkjenning) og forstå hva det inneholder. Lær deg også om virkelig bærekraftige metoder – for eksempel å bruke kompost og økologisk dekke for å bygge jordhelse, noe som reduserer behovet for gjødsel. Kort sagt, la hagens økosystem – ikke en flaske med grønne blader på etiketten – gjøre mesteparten av jobben.
Feil 2: Å bruke torv som jordforbedring
Myten: Torv er en flott naturlig jordforbedring; den er økologisk og hjelper til med å holde på fuktigheten, så den er bra for hagen.
Virkeligheten: Torv (sphagnumtorv) kan være bra for blomsterbedet ditt, men utvinningen er svært skadelig for miljøet. Torvmyrer er viktige karbonlager – de lagrer enorme mengder karbon som har samlet seg over tusenvis av år. Når torv høstes til hagebruk, slippes dette karbonet ut i atmosfæren og bidrar til klimaendringer. I tillegg ødelegger torvmyrgraving unike leveområder for dyreliv. Tenk på dette: Myrene dekker bare 3 % av landarealet globalt, men inneholder mer karbon enn alle skoger til sammen. Storbritannia (et land med mange ivrige gartnere) har besluttet å forby salg av torv til hobbygartnere innen 2024 på grunn av miljøhensyn.
Å bruke torv i hagen er et typisk eksempel på utilsiktet grønnvasking – det er «naturlig» i utgangspunktet, men langt fra bærekraftig. Mange miljøbevisste gartnere er rett og slett ikke klar over torvens påvirkning og har brukt torvbaserte jordblandinger i årevis.
Løsningen: Velg torvfrie alternativer. Det finnes mange erstatninger: kokosfiber, kompostert bark, løvmuld og hjemmelaget kompost. Kokosfiber er for eksempel et biprodukt fra kokosnøttproduksjon og fungerer på samme måte som torv i jorden (holder på vann, forbedrer tekstur) uten å skade økosystemer permanent (merk: kokosfiber har sitt eget klimaavtrykk på grunn av transport, men det fornyes årlig). Løvmuld (råtnede blader) er gratis og utmerket for jordstruktur og fruktbarhet. Mange hagesentre selger nå tydelig merkede torvfrie jordblandinger – støtt disse produktene. Hvis du har brukt torv tidligere, ikke føl deg for skyldig; bli heller en forkjemper: fortell hagevennene dine hvorfor du byttet. Vi gartnere har samlet stor kjøpekraft – hvis vi krever torvfrie produkter, vil markedet levere det.
Feil 3: Å kjøpe mange nye plastprodukter merket «miljøvennlige»
Myten: De nye pottene av resirkulert plast eller settet med «biologisk nedbrytbare» såbeger må være bra fordi de markedsføres som bærekraftige. Eller at et avansert hydroponisk sett er grønnere fordi det er høyteknologisk og effektivt.
Virkeligheten: Forbruk er fortsatt forbruk. Selv om noe er laget av resirkulert plast eller merket biologisk nedbrytbart, kan det å kjøpe mer enn du trenger være en form for grønnvasking vi gjør mot oss selv. For eksempel er biologisk nedbrytbare potter (som torvpotter eller visse komposterbare plasttyper) bedre enn vanlig plast, men hvis du kjøper for mange og kaster ubrukte, er det sløsing. Ikke alle «biologisk nedbrytbare» potter brytes ned ufarlig i hjemmekompost – noen krever industrielle anlegg. Potter av resirkulert plast er holdbare, noe som er bra, men de må fortsatt produseres og blir til slutt avfall hvis de ikke resirkuleres på nytt.
Løsningen: Reduser og gjenbruk kommer før resirkulering av en grunn. I stedet for å kjøpe mye nytt utstyr, se hva du kan bruke om igjen. Yoghurtbegre, melkekartonger, takeout-bokser – disse fungerer ofte perfekt til å så frø eller omplante, sparer penger og forlenger levetiden til materialene. Hvis du kjøper, velg kvalitetsvarer som varer i mange år (og sjekk påstandene – for eksempel vil en virkelig komposterbar pot oppgi hvilke standarder den oppfyller). Sjekk også om ditt lokale hagesenter har et returprogram for potter – mange tar imot plastpotter for gjenvinning eller gjenbruk. Når du må investere i utstyr, tenk på slutten av levetiden: for eksempel bambus- eller metallskilt i stedet for engangs plast, siden bambus brytes ned og metall kan brukes om igjen på ubestemt tid.
En god vane er å gjøre en rask «grønn sjekk» før kjøp: Har jeg noe som kan brukes til dette allerede? Hvor lenge vil det vare, og kan det resirkuleres eller komposteres? Denne tankegangen hjelper deg å se gjennom grønnvaskingen i markedsføringen og fokusere på ekte bærekraft. Husk, det grønneste produktet er ofte det du ikke kjøper, men bruker noe du allerede har.
Feil 4: Å overkomplisere hagen (for mange innsatsmidler, dingser og energi)
Myten: Jo flere økologiske gjødseltyper, spesialjord og høyteknologiske dingser jeg bruker, desto sunnere og mer miljøvennlig blir hagen min. Hvis litt kompost er bra, må fem forskjellige økologiske jordtilsetninger være bedre! Og med automatiske vekstlys og varmeovner kan jeg dyrke bærekraftig hele året, ikke sant?
Virkeligheten: Å kaste for mye ressurser på hagen kan slå tilbake miljømessig. Selv økologisk gjødsel kan være skadelig ved overforbruk – overskudd av næringsstoffer kan renne ut og forurense vassdrag. Mange økologiske jordforbedringer (beinmel, flaggermusguano, tangekstrakter) importeres langveisfra og har et karbonavtrykk. Høyteknologiske innendørs hageapparater kan gjøre dyrking enkel, men bruker ofte mye strøm og ressurser i produksjonen.
Et eksempel: Å bruke et kraftig vekstlys for å dyrke en liten mengde urter innendørs om vinteren kan bruke langt mer strøm (ofte fra fossile kilder) enn karbonet spart ved å ikke kjøpe importerte urter. Det samme gjelder varmeputer, luftfuktere osv. Du får kanskje skryterett for tomater hele året, men den tomaten kan ha et ganske stort karbonavtrykk (likt et drivhusdyrket tomat). Som nevnt i en tidligere artikkel, kan bydyrking være mindre bærekraftig enn gårdsprodukter hvis den er svært energikrevende og ressurskrevende.
Løsningen: Forenkle og la naturen gjøre jobben. Utendørs, fokuser på å bygge sunn jord og økosystemer slik at du trenger minimalt med gjødsel eller inngrep. Vanligvis er det ikke nødvendig med mange forskjellige pakkede tilsetninger hvis du har gode kompost- og dekkepraksiser. Hvis jorden trenger et løft, kan en jordprøve fortelle deg nøyaktig hva som trengs (kanskje bare ett mineral eller litt kompost) i stedet for å helle i en cocktail av produkter uten mål og mening.
Innendørs eller i drivhus, vær bevisst på energibruken. Bruk LED-lys på tidsur (som nevnt tidligere) og bare så mye som nødvendig. Vurder om du kan dyrke noe sesongbasert i stedet for utenfor sesong med store innsatsmidler. For eksempel dyrk salat og bladgrønnsaker i de kjøligere månedene når de trives naturlig, og prøv ikke å dyrke energikrevende fruktplanter utenfor sesong. Omfavn noen begrensninger – det kan bety å nyte spirer og mikrogroing om vinteren (som trenger svært lite lys, om noe kunstig i det hele tatt) og spare agurkene til sommeren. Også vedlikehold av dingser er viktig: hvis du har vanningsur eller solpumper, hold dem i god stand så de varer – hyppig utskifting av elektronikk er sløsing.
Kort sagt, enkelhet kan være mer bærekraftig. En «miljøbevisst» hage trenger ikke å ligne et vitenskapslaboratorium. Ofte er de mest jordvennlige hagene basert på lavteknologiske, tidstestede metoder: rik kompost, regnvannssamling, naturlige skadedyrrovdyr og observasjon/justering av gartneren i stedet for dyre løsninger. Du vil ikke bare redusere fotavtrykket ditt, men sannsynligvis også kostnader og potensielle feilpunkt i hagesystemet ditt.
Feil 5: Å sløse med vann og ikke kompostere – de skjulte syndene
Myten: «Jeg bruker økologisk jord og planter, så alt er i orden!» Noen ganger fokuserer gartnere så mye på de synlige «grønne» aspektene (som økologiske frø, ingen plantevernmidler osv.) at de overser grunnleggende ting som vannbesparelse og avfallshåndtering.
Virkeligheten: Bærekraft er helhetlig. Hvis du vanner uten måte eller kaster store mengder hageavfall, undergraver det andre miljøvennlige tiltak. Vann er, spesielt i mange deler av verden, en verdifull ressurs. Å bruke drikkevannskvalitet på hagen uten tiltak for å spare det (som dekke, dryppvanning) kan være sløsing. På samme måte betyr det å kaste blader, gressklipp eller brukte planter at organisk materiale havner på søppelfyllinger (som gir metanutslipp) i stedet for å berike jorden.
For eksempel kan en velmenende gartner stolt unngå kjemisk gjødsel, men så rake alle bladene sine i plastsekker for bortkjøring – noe som fører til tap av næringsstoffer og økt søppelmengde. Eller de kan bruke sprinkler midt på dagen, hvor halve vannmengden fordamper, i troen på at «det er naturlig vann, det vil gå i kretsløp» – noe det gjør, men med energikostnad for pumping og rensing.
Løsningen: Integrer grunnleggende bærekraftige praksiser:
-
Kompostér, kompostér, kompostér: Som nevnt tidligere i diskusjonen om lukkede kretsløp, hvis du har hage eller til og med potteplanter, kan du kompostere minst noe av avfallet ditt. Selv om du ikke kan kompostere alt hjemme, prøv å dekke til med blader og gressklipp på plenen eller i bedene (løvmuld er gratis gjødsel!). Mange kommuner har også komposteringsordninger eller mottak for hageavfall – bruk disse i stedet for søppelbøtta. Kompostering reduserer ikke bare avfall, men også behovet for gjødsel ved å returnere næringsstoffer til jorden.
-
Spare på vannet: Vann tidlig morgen eller sen ettermiddag, ikke midt på dagen, for å redusere fordamping. Bruk en tut eller vannkanne for å rette vannet mot plantenes røtter i stedet for å spraye vilkårlig. Installer en regntønne hvis du har tak – selv 100 liter spart er 100 liter mindre tatt fra kommunalt vann. Dekk jorden; et lag halm, flis eller til og med nedfalne blader kan redusere vannbehovet betydelig ved å holde jorden fuktig. Samle tørste planter sammen og tørketålende planter for seg, så du ikke overvanner de hardføre mens du vanner de tørste. Disse tiltakene er enkle, men effektive. De reduserer belastningen på lokale vannressurser og energien som brukes til å levere vann til kranen din.
-
Ta hensyn til avrenning: Ikke bare mengde, men også vannkvalitet. Unngå at gjødsel (selv økologisk) renner ut i overvannsrenner. Det betyr ikke å gjødsle rett før kraftig regn og bare bruke det plantene trenger. Lag regnhager eller buffersoner med hardføre planter for å fange opp avrenning i hagen din. Dette forhindrer erosjon og filtrerer vann naturlig.
Ved å ta tak i disse grunnleggende tingene sikrer du at hagearbeidet ditt er virkelig grønt fra grunnen av – ikke bare i utseende.
Avslutningsvis:
Det er lett å la seg rive med av de gode følelsene ved hagearbeid – tross alt føles det grønt å dyrke planter. Og hagearbeid kan og bør være en bærekraftig aktivitet. Nøkkelen er å fortsette å lære og stille spørsmål ved vanene våre. Å unngå «grønnvasking» i hagen betyr å være like gjennomtenkt med innsatsmidler og vaner som med resultatene.
Når du er i tvil, husk mantraet: arbeid med naturen, ikke mot den. De fleste feilene ovenfor kommer av at man prøver å presse inn for mye (produkter, teknologi eller feilrettet innsats) i stedet for å la naturlige prosesser hjelpe oss. Jo mindre vi tvinger og jo mer vi legger til rette, desto grønnere blir hagene våre.
Så, gå gjennom boden og rutinene dine for å finne disse skjulte ikke-så-grønne vanene. Bytt ut torv med kompost, plastkjøp med gjenbruksløsninger, og markedsføringshype med kunnskap. Hagen din (og planeten) vil takke deg med sunnere planter, mindre avfall og ekte ro i sinnet fordi du faktisk driver bærekraftig hagearbeid – uten grønnvasking.